Hélène Anderzen

JEG VAR OVERBEVIST OM AT JEG SKULLE DØ

  • Publisert: 02.03.2017, 19:29
  • Kategori: PERSONAL
  • Jeg skjelver fortsatt. Vet ikke helt hva som skjer, jeg vet jeg har viktige ting å gjøre, men jeg klarer bare ikke. Helt siden jeg kom hjem fra jobb i stad, har jeg hatt en merkelig hodepine. Ganske svak, føles som et innestengt press. Ikke som vanlig hodepine.

    Jeg laget mat. Plutselig kunne jeg kjenne hjertet banke hardt og fort. Hele kroppen min ble varm. Jeg tenkte: nå har jeg ikke lenge igjen, jeg kommer til å dø snart. Jeg visste det ikke var sannheten og jeg prøvde å fortelle meg selv det. Men ingenting hjalp. Følelsen av at jeg kom til å dø forsvant ikke. Hjertet banket fortere og fortere. Og det ble vanskeligere og vanskeligere å puste. Jeg ble svimmel og kunne nesten ikke se lengre. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg skrike? Jeg gjorde ikke det. For jeg visste jo at jeg ikke kom til å dø. For jeg hadde jo ingen grunn til det. Jeg var ikke syk, og hadde ikke gjort noe. Men likevel var jeg så overbevist. Det føltes på en måte som om jeg var utenfor meg selv. Stod ved siden av meg selv og så på. Jeg prøvde å snakke til meg selv. Men jeg hørte ikke. Jeg ble bare mer og mer borte.

     

    Dette skrev jeg en stund siden, kanskje 3-4 uker. jeg har ikke klart å publisere det før nå. Alt var så forvirrende og jeg skjønte ikke hva som skjedde. Det tok flere dager før jeg klarte å puste helt normalt igjen, og slutte å være redd for at jeg skulle "forsvinne" igjen. Jeg har aldri før (eller etter) følt en så sterk følelse av å skulle dø. Poenget med dette er vel at jeg fortsatt ikke forstår hvorfor det skjedde? Jeg hadde hadde jo ingen grunn til det. Vel, dette ble kanskje et innlegg helt uten mening, men det får bare være. 

    Har du opplevd noe lignende? Er det vanlig? 

  • Publisert: 02.03.2017, 19:29
  • Kategori: PERSONAL
  • 10 kommentarer
  • 10 kommentarer

    liveterherlig93

    02.03.2017 kl.19:38

    huff:/

    Silje Romundset Karlsvik

    02.03.2017 kl.19:57

    :/

    Jeg kjenner meg litt igjen det? Da jeg gikk i ungdomsskolen hadde jeg en kort periode hvor jeg drev å svimte av, sånn 3-4 ganger på to uker? Da kjente jeg på akkurat den følelsen der, varmen, hodet og hjertet dundret ivei.. Og så svimte jeg av, de to siste gangene var jeg nokså beredt, så kjente jeg følelsen komme.. Så jeg hadde noe ordentlig å støtte meg i, for den første gangen grep jeg i en stol jeg våknet på gulvet med..

    Klarer ikke komme på om vi kom fram til at jeg manglet noe eller om alt var som normalt? Men det stoppet iallefall.. Ble tatt blodprøver, noe du kanskje burde få gjort om du ever opplever det igjen.. Mener jeg da, for your own good <3 I tilfelle det skulle være noe.

    Lovell

    02.03.2017 kl.20:02

    Jeg har hatt noe lignende par ganger når noe er på vei til skje ellr har skjedd. Mn vet aldri når det skjer før det har det å forstår hvorfor jeg fikk dem sterke følelsen. Å når du har denne følelser og har hatt den stol på instinkter du får og magefølelsen din.

    Victoria

    02.03.2017 kl.20:10

    Huff, dette høres virkelig ekkelt ut.. Når jeg begynte å lese om hodepinen, så slo en tanke meg at det kunne være migrene. Men, det der er virkelig ikke godt å si. Det høres jo helt forferdelig ubehagelig ut...

    cathrine

    02.03.2017 kl.20:33

    Det kan jo hende det er en underliggende panikk for ett eller annet. Men jeg tror jeg hadde sjekket om jeg hadde fått i meg nok vitaminer og sånt, og eventuelt oppsøkt lege hvis du opplever det igjen. Jeg syntes det høres ut som et panikkanfall :)

    Håper du blir bedre! Bra du posta innlegget tilslutt ;) *tommel opp*

    Blogger

    02.03.2017 kl.21:20

    Håper at du blir bedre

    Antonette

    02.03.2017 kl.21:37

    Uff for en oppelvelse! Gå å sjekk det, alltid bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

    Anna

    03.03.2017 kl.01:00

    Lyder som om du har opplevd panikkangst? Altså jeg skal ikke si det helt sikkert, men det virket som det var noen likheter. Nå skal jeg ikke bli helt doktor/hobbypsykolog å diagnosere deg, men vi må huske at angst er en av kroppens forsvarsmekanismer når den ikke vet hvordan den skal forholde seg til en situasjon. Kanskje det bare hadde blitt litt for mye av det gode. Sånne situasjoner kan skje når man er sliten rett og slett. Ingen stor sak, men forstår at det må ha vært forferdelig, frustrerende og forvirrende på en og samme tid.

    Og for all del, ta det jeg skriver med en klype salt, men jeg vil bare hjelpe! Du er på ingen måte unormal for at du har opplevd et slik tilfelle, tro meg panikkangst levde jeg med i ukesvis i eksamenstiden på vgs. Nesten pinlig å inrømme. :-)

    Anette Skaflem

    03.03.2017 kl.08:30

    Uff, dette hørtes ubehagelig ut! Men kan høres litt ut som det Anna beskriver over her. Får håpe det ikke gjentar seg <3 God klem til deg!

    Marieanne

    03.03.2017 kl.14:22

    Dette høres veldig ut som dødsangst :( jeg har selv dødsangst og det er helt grusomt. Ta godt vare på deg selv og oppsøk lege så kan du sikkert få fontex medisiner :) og det er mot angst for det tar jeg selv. Ønsker deg en riktig så god helg

    Skriv en ny kommentar

    hits