Hélène Anderzen

JEG VAR OVERBEVIST OM AT JEG SKULLE DØ

  • Publisert: 02.03.2017, 19:29
  • Kategori: Personlig
  • Jeg skjelver fortsatt. Vet ikke helt hva som skjer, jeg vet jeg har viktige ting å gjøre, men jeg klarer bare ikke. Helt siden jeg kom hjem fra jobb i stad, har jeg hatt en merkelig hodepine. Ganske svak, føles som et innestengt press. Ikke som vanlig hodepine.

    Jeg laget mat. Plutselig kunne jeg kjenne hjertet banke hardt og fort. Hele kroppen min ble varm. Jeg tenkte: nå har jeg ikke lenge igjen, jeg kommer til å dø snart. Jeg visste det ikke var sannheten og jeg prøvde å fortelle meg selv det. Men ingenting hjalp. Følelsen av at jeg kom til å dø forsvant ikke. Hjertet banket fortere og fortere. Og det ble vanskeligere og vanskeligere å puste. Jeg ble svimmel og kunne nesten ikke se lengre. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg skrike? Jeg gjorde ikke det. For jeg visste jo at jeg ikke kom til å dø. For jeg hadde jo ingen grunn til det. Jeg var ikke syk, og hadde ikke gjort noe. Men likevel var jeg så overbevist. Det føltes på en måte som om jeg var utenfor meg selv. Stod ved siden av meg selv og så på. Jeg prøvde å snakke til meg selv. Men jeg hørte ikke. Jeg ble bare mer og mer borte.

     

    Dette skrev jeg en stund siden, kanskje 3-4 uker. jeg har ikke klart å publisere det før nå. Alt var så forvirrende og jeg skjønte ikke hva som skjedde. Det tok flere dager før jeg klarte å puste helt normalt igjen, og slutte å være redd for at jeg skulle "forsvinne" igjen. Jeg har aldri før (eller etter) følt en så sterk følelse av å skulle dø. Poenget med dette er vel at jeg fortsatt ikke forstår hvorfor det skjedde? Jeg hadde hadde jo ingen grunn til det. Vel, dette ble kanskje et innlegg helt uten mening, men det får bare være. 

    Har du opplevd noe lignende? Er det vanlig? 

  • Publisert: 02.03.2017, 19:29
  • Kategori: Personlig
  • 10 kommentarer
  • Nekter å ta bilde fordi leppene mine er for store

  • Publisert: 23.01.2017, 17:13
  • Kategori: Personlig
  • I stad var vi en tur rundt i byen. Spiste lunch og kikket litt i butikker, siden jeg skal reise snart prøver jeg mitt beste å holde meg unna shopping. Når været først var så bra som det var, tenkte vi at vi kunne ta noen bilder også. Jeg elsker å ta bilder i gamle fabrikk aktige områder, jeg er veldig glad i gamle slitte bygninger og enkle vegger, haha. Kjempebra til Instagram også, det rydder så opp i ellers rotete bilder med en enkel murvegg.

    Men det jeg egentlig skulle frem til i dette innlegget var hvor mye jeg irriterer meg selv når jeg ser på bilder av meg. Først når jeg så dette bildet, likte jeg det. Men jo mer jeg ser på det, jo mindre liker jeg det. Zoomer inn og finner flere og flere feil. Smilet er helt skjevt. Nesa er jo gigantisk, det er jo det eneste jeg ser i ansiktet. Panna er mega lang. Og den hånda. ER DET MULIG. Hvorfor finner jeg på å holde den bleike svære greia av en hånd på den merkelige måten der. Jeg vet jo at den vinkelen der vil gjøre at den ser ekstra stor ut, men jeg gjorde det likevel. Det ser jo ut som en fot. Og fordi hånda er så bleik, ser ansiktet unaturlig mørkt ut.

    Jo mer jeg ser på det, jo mindre liker jeg alt ved meg selv. Men hvorfor? Jeg likte jo i grunnen bilde. Vel jeg ser ikke ut som det som blir sett på som "perfekt". Men hvorfor blir egentlig nettopp liten nese, rette hvite tenner, små hender osv. sett på som "perfekt" eller riktig måte å se ut på? Fordi noen med innflytelse har sagt det eller ser slik ut? 

    Jeg vet i hvert fall at jeg pleide å hate mine store lepper før, når jeg var mye yngre. Jeg smilte aldri på bilder. Jeg syntes det var såå fint når leppene var smale og små. Smilet så liksom så falskt ut med store, syntes jeg. Jeg tenkte det så nesten litt ut som om noen hadde slått meg i ansiktet. Men det var helt til jeg var ferdig med reguleringen og skulle ta et bilde av resultatet. Jeg nektet nesten å smile med åpen munn. Jeg sa at grunnen var fordi leppene var så stygge og store. Tannlegen fikk nærmest sjokk og fortalte meg at folk betaler jo store summer for å få slike store lepper, alle ville ha det. Så da måtte jeg jo bare like de da. Og for all del, jeg gjør det nå, men jeg synes det er veldig merkelig egentlig hvordan man liker eller ikke liker det man blir fortalt man skal like og ikke like. Av folk med makt og innflytelse. 

    Jeg har heldigvis blitt mye flinkere i det siste til å godta meg selv, fokusere på de bra tingene og prøve å ikke tenke på de tingene jeg ikke liker. Det kan vel ikke være så fint dersom alle ser helt like ut heller da?

  • Publisert: 23.01.2017, 17:13
  • Kategori: Personlig
  • 7 kommentarer
  • 23 år er siste frist for å få barn

  • Publisert: 18.01.2017, 17:50
  • Kategori: Personlig
  • I stad kom jeg til å tenke på noe, nemlig mine fremtidsplaner for sånn ca. 5 år siden. Planen var da å få barn og familie som 23 år. Det var planen i flere år. Jeg tenkte at da var jeg ferdig med utdanning, hadde kanskje akkurat skaffet en jobb og var klar for barn. En grunn til det, var kanskje at allerede da jeg var 17-18 år ville jeg ikke hatt noe i mot å fått en unge. Jeg tenkte at 23 måtte være siste "frist" for å få barn. Da var jeg jo nesten gammel, og jeg ville helt sikkert ha mer enn bare et barn og det siste jeg ville var at barna mine skulle ha en gammel mor. Det ville både være flaut for barna og slitsomt for meg, tenkte jeg.

    Men nå, flere år senere. Bare litt over en mnd. til jeg blir 22 og langt i fra gravid, tenker jeg veldig annerledes. Altså dersom jeg hadde blitt gravid, hadde ungen vært mer enn velkommen, men jeg føler virkelig ikke tiden er inne riktig enda. Jeg har såå masse jeg har lyst til å gjøre før den tid, ting som blir mye vanskeligere med barn og familie. Jeg ser på livet på en helt annen måte nå, og er ikke like sikker på om det vanlige familielivet er drømmen, men kanskje blir det en gang. 

    Følelsen av at 23-25 år er det eldste man bør være når man får sitt første barn, sitter fortsatt litt inni meg. Selv om jeg vet det ikke er riktig. Jeg tror kanskje det er fordi jeg allerede nå har mistet så mye av energien jeg hadde da jeg var enda yngre. Jeg jobber hardt en tid og etter det slukner jeg fullstendig, jeg orker jo så vidt å lage mat til meg selv. Så hvordan skal jeg da orke å ta vare på flere? Og hvor mye mindre energi vil jeg ikke da ha om 5 år til, hvis den har sunket så mye bare på disse årene? Kanskje forandrer alt det seg når man først får barn? Jeg aner ikke.

    Det eneste jeg kan gjøre er vel bare å vente og se. Leve livet. Det som skjer det skjer. Kanskje ender jeg opp uten både barn og familie, og kanskje ikke. Mest sannsynlig skjer det riktige. 

  • Publisert: 18.01.2017, 17:50
  • Kategori: Personlig
  • 15 kommentarer
  • JEG SPISTE MENSEN

  • Publisert: 17.10.2016, 16:50
  • Kategori: Personlig
  • Har du noen gang vurdert å bli veganer? Vel, jeg tenkte på det for en stund tilbake, så jeg begynte å se på noen videoer med tips til hva man kan lage osv. Men jeg kom så klart over disse som viser hvor ille det er å spise kjøtt og meieriprodukter, og helt seriøst siden det har så vidt klart å se på egg, bare lukten gjør at jeg vil kaste opp.. Og det er 7 måneder siden. Kjøtt har jeg også droppet kraftig ned på, jeg hadde ikke tenkt å "sjokk" slutte å spise alt, men jeg lover, det var ikke frivillig.. Etter mange nok av skrekk-videoer er det nesten umulig å fortsette å spise kjøtt som vanlig, jeg tenker på det for hvert bit jeg tar, kjenner den grusomme lukten og ender som regel opp med å kaste det. 

    Legger ved noen ganske harmløse videoer dere kan se (planen var å velge de verste, men tenker å ikke gjøre noen kvalme, så søk heller opp selv)

     
    6DTzbVxUMeE
     
    IrxbG6S5BX4

    Jeg tror det å være veganer kun er positivt hvis du spiser riktig. Og planen min er å bli det for fullt!

     

  • Publisert: 17.10.2016, 16:50
  • Kategori: Personlig
  • 2 kommentarer
  • Get to know me tag

  • Publisert: 22.12.2015, 01:29
  • Kategori: Personlig
  • Hallo bloggen! Haha, alltid hatt lyst til å skrive det liksom. I dag tenkte jeg å ha en slags "Get to know me tag" siden de fleste(alle) ikke vet hvem jeg er. Jeg syns det ble litt kjedelig med kun sånne "bli kjent spørsmål" så jeg tok med litt annet også. Nå er jeg endelig ferdig med alle eksamener for i år så da håper jeg virkelig at jeg får satt i gang med bloggingen for fullt. Jeg har fått filmet en "follow me around" vlog, men jeg klarte selvfølgelig å filme med kamera og mobil med høy og bred skjerm, så litt usikker på om jeg kan ta med alt, og om ikke da blir den ganske kjedelig. Så jeg vet ikke helt om jeg skal gidde å laste den opp i det hele tatt. Men er jo den første vloggen jeg har laget, så går vel kanskje greit. Hva syns dere jeg skal?

    Let's get in to the questions ♥

     

    Hvor gammel er du? 20 år

    Hvor høy er du? 1.72

    Hva hører du på akkurat nå? Tven som står på i stua.

    Antall timer søvn i natt? Hmm, tror jeg sovnet rundt 2 og våknet rundt 10, så det blir vel 8 timer.


     

    Hva trenger du mest akkurat nå? Å bli litt mindre trøtt og sliten haha.

    Når pleier du å legge deg om kveldene? Når det ikke er ferie legger jeg meg rundt kl. 23, mens nå i ferien tenker jeg ikke over det.

    Favorittdrikke om morgenen? Vann eller juice.

    Hva skal du gjøre i dag? Det er jo ganske seint nå så tenker å ta et bad og så legge meg snart. Mulig enten redigere litt mer på videoen min(tar litt tid å lære seg nytt redigeringsprogram) eller se en film!

    Hvilken film så du sist? Elf


    Hvilke yrker har du vært innom? For det meste butikk, jobbet på joker i omtrent 1 år, nå jobber jeg deltid i butikk og på sommeren er jeg assisterende butikksjef. Jeg har også jobbet med vasking :-P

    Hva irriterer deg mest? En ganske teit ting, som irriterer meg ganske så mye er når folk sier "si" i slutten av setningen, eksempel: "Den likte du ikke si", "Det smakte godt si", hva er vitsen med det? Hahah.. Vet ikke om dette er det som irriterer meg mest akkurat, men tenkte det var en litt spesiell irriterende greie.

    Hva sto det på din seneste sms? Bare kom :-) Kjør forsiktig

    Hvem ringte deg sist? Mamma


     

    Hva skremte deg om natten som barn? Var sikkert en del, men husker spesielt en stor gammel blå bil pappa hadde, den hadde jeg pleide ha mareritt om den, haha!

    Hva er det rareste du har spist? Hmm tror det kanskje må være blekksprut.

  • Publisert: 22.12.2015, 01:29
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • hits