Nekter å ta bilde fordi leppene mine er for store

I stad var vi en tur rundt i byen. Spiste lunch og kikket litt i butikker, siden jeg skal reise snart prøver jeg mitt beste å holde meg unna shopping. Når været først var så bra som det var, tenkte vi at vi kunne ta noen bilder også. Jeg elsker å ta bilder i gamle fabrikk aktige områder, jeg er veldig glad i gamle slitte bygninger og enkle vegger, haha. Kjempebra til Instagram også, det rydder så opp i ellers rotete bilder med en enkel murvegg.

Men det jeg egentlig skulle frem til i dette innlegget var hvor mye jeg irriterer meg selv når jeg ser på bilder av meg. Først når jeg så dette bildet, likte jeg det. Men jo mer jeg ser på det, jo mindre liker jeg det. Zoomer inn og finner flere og flere feil. Smilet er helt skjevt. Nesa er jo gigantisk, det er jo det eneste jeg ser i ansiktet. Panna er mega lang. Og den hånda. ER DET MULIG. Hvorfor finner jeg på å holde den bleike svære greia av en hånd på den merkelige måten der. Jeg vet jo at den vinkelen der vil gjøre at den ser ekstra stor ut, men jeg gjorde det likevel. Det ser jo ut som en fot. Og fordi hånda er så bleik, ser ansiktet unaturlig mørkt ut.

Jo mer jeg ser på det, jo mindre liker jeg alt ved meg selv. Men hvorfor? Jeg likte jo i grunnen bilde. Vel jeg ser ikke ut som det som blir sett på som “perfekt”. Men hvorfor blir egentlig nettopp liten nese, rette hvite tenner, små hender osv. sett på som “perfekt” eller riktig måte å se ut på? Fordi noen med innflytelse har sagt det eller ser slik ut? 

Jeg vet i hvert fall at jeg pleide å hate mine store lepper før, når jeg var mye yngre. Jeg smilte aldri på bilder. Jeg syntes det var såå fint når leppene var smale og små. Smilet så liksom så falskt ut med store, syntes jeg. Jeg tenkte det så nesten litt ut som om noen hadde slått meg i ansiktet. Men det var helt til jeg var ferdig med reguleringen og skulle ta et bilde av resultatet. Jeg nektet nesten å smile med åpen munn. Jeg sa at grunnen var fordi leppene var så stygge og store. Tannlegen fikk nærmest sjokk og fortalte meg at folk betaler jo store summer for å få slike store lepper, alle ville ha det. Så da måtte jeg jo bare like de da. Og for all del, jeg gjør det nå, men jeg synes det er veldig merkelig egentlig hvordan man liker eller ikke liker det man blir fortalt man skal like og ikke like. Av folk med makt og innflytelse. 

Jeg har heldigvis blitt mye flinkere i det siste til å godta meg selv, fokusere på de bra tingene og prøve å ikke tenke på de tingene jeg ikke liker. Det kan vel ikke være så fint dersom alle ser helt like ut heller da?

7 kommentarer

Siste innlegg